Det første vi merket oss var den fabelaktige samstemmigheten i de to sangernes uttrykk. I duettene var det som de sang med en pust. Det musikalske uttrykket var så sammenfiltret at vi ante at tvillingsjeler rent musikalsk sto bak. Både sopran og alt viste fremragende egenskaper.

av Ernst Rolf
MOSS DAGBLAD, onsdag 9. mars 2005

Etter søndagens “Stabat Mater” i Rossiniversjonen, var det interessant å høre “originalversjonen” til Giovanni Batista Pergolesi i Metodistkirken.

Begge komponister har en ting felles, de var begge italienere, og det høres på musikkens dramatikk og heftige puls.
Sopranen Kersti Ala-Murr og alten Triin Maran med strykekvartett og cembalo-continuo var medvirkende i en konsert som var forholdsvis godt besøkt i et lokale som virkelig innbyr til slike anledninger.
Det første vi merket oss var den fabelaktige samstemmigheten i de to sangernes uttrykk. I duettene var det som de sang med en pust. Det musikalske uttrykket var så sammenfiltret at vi ante at tvillingsjeler rent musikalsk sto bak. Både sopran og alt viste fremragende egenskaper.
Kvartettens fremførelse sto litt i kontrast til de fargerike sangerne. Tradisjonell barokkansk uttrykk med terrasedynamikk hører tiden til, men bevegelse innenfor terrasene ville nok ha gitt verket mer spenning. Slik la i hvert fall de to fremragende solistene opp til, og det er ingen grunn til ikke å følge dette opp rent instrumentalt.
Tonene fra Pergolesis dødsleie (han døde i 1736, bare 26 år gammel) var et intenst møte med en av musikkhistoriens betydelige grunnstener, og konserten ble desidert et av musikkfestukens høydepunkter!

VAKKER DUETTSANG: Sopranen Kersti Ala-Murr (t.v.) og alten Triin Maran sang vakkert og fargerikt i Metodistkirken mandag kveld.

                                                                                                 FOTO: ERNST ROLF